Upassende oppførsel i kirka

Nå er det siste kultur og kommunikasjons time og jeg er absolutt i julestemning. Vi har fått en oppgave å se på tre youtube klipp. Deretter velge ett og se på ulik ikke- verbale kommunikasjon som vises i dette klippet.

Hvis vi ser på kroppsbevegelser i dette klippet kan vi tydelig se at Mr . Beans kroppsbevegelser er veldig upassende i kirka. Han kommer først for sent til gudstjensten og har heller ikke med seg salmebok.
Vi ser også at han ikke er oppmesrksom på resten av samlingen. Når sangen er ferdig og de skal sitte ned står fortsatt Mr.bean og er klar for å synge. I flere situasjoner ser det ut som Mr.bean kjeder seg. Dette vises ved at han ser opp i taket. Vi kan også se at han er utålmodig fordi han ikke klarer å ha hendene rolig. Mot slutten av klippet holder han på å sovne. Vi ser også at Mr. Bean faller sakte mot mannen ved siden av. Noe som vi ser han får reaksjoner på. Deretter faller han ned mot gulvet før han våkner, spretter opp og tar ett kveletak rundt sidemannen. Klippet avsluttes med at Mr. Bean holder øyelokkene oppe med fingrene. Han prøver og holde seg våken , men det ser mere ut som en slags grimase.

ikke- verbal kommunikasjon

I dag har vi hatt et lite eksperiment. Vi fikk i oppgave å se på reaksjoner på overaskende sinnstemning. Vi gikk bort venner som satt rundt et bord. Vi var veldig engasjerte om et tema og følelsessymptomer. Reaskjonen dems var at de ble forvirret og ikke riktig forstod situasjonen. På en annen venninne var vi uintereserte om et tema. Det oppstod en regulator, som oftest er svakt bevisst, og hun svarte med et spørrende utrykk. Hun forstod ikke hvorfor vi ikke var mer egasjerte.

Vi lærte også om de fem tegnklassene som er :
- emblemer : detter er tegn som de som lever i samme kulturkrets vil forstå på samme måte. (feks. Nikke)
- Illustratorer : Dette er etterlignet tegn som brukes for å illustrere det som blir sakt. ( Feks : L som viser til looser )
- Regulatorer
- Følelsessymptomer
- Berørere


Sammarbeid : Lotte, Shirin og Maria

Matkultur

Mat knytter mennesker i sammen og er en egen opplevelse.
Ulike land har en matrett som representerer landet. Hvis vi ser på gresk kultur. vil mange av oss knytte det til gresksalat. Det er mye turister på besøk i greske land. Mange turister vil føle seg knyttet til gresksalat og mange vil bringe salten med hjem til egen kultur.

Jeg er ikke sint, Jeg er bare veldig, veldig skuffet.

Jeg var superklar for den nye oppgaven og var bestemt på hvilken reklamefilm jeg ville bruke. Jeg søkte lenge på google og youtube, men kunne ikke finne ob’s tampong reklame. Holdt nesten på å gi opp da en liten fugl hvisket meg i øre: ” Det er libresse IKKE Ob! ” men når jeg først fant videoen var den ikke på youtube, men på hjemmesiden til libresse. Da måtte jeg begynne å lete etter en ny video. Endte i hvertfall opp med reklamefilmen Miljøagentene.

Miljøagentene bruker virkemidler som for eksempel at foreldrerollen er byttet ut med barnerollen. Her kan vi si at spillereglene brytes ved at barnet tar voksenrollen. Et eksempel på det er at i filmen er det jenta som blir skuffet over faren, når han hadde tenk å hive en gammel pc, i en vanelig søppelkasse.

I forhold til turtaking begynner gutten å fortelle om hva faren har gjort. Jenta svarer med et spørrende ”ja” og ser bort på faren. I forventning av et godt svar. Barnene i foreldrerollene snakker rolig. Jenta avslutter med setningen: ”jeg er ikke sint, jeg er bare veldig, veldig skuffet”. Denne setningen er søt og gir reklamefilmen sin egen sjarm .

02.11.10

kapittelet som vi driver med nå, altså verbal kommunikasjon inneholder flere ulike emner. I dag tok vi opp blant annet slæng og i forhold til det så vi på et kutt av en amerikansk tv-serie. Her ble ordene ofte dratt sammen, forkortet, eller forandret.

Vi snakket også om turtaking. Et spørsmål er da når du skal ta din tur i samtalen?
Tonefall har en viktig betydning for når man skal forstå at en setning er et spørsmål, men stillhet kan også være tegn på forventning av et svar.

Spydig, ikke interessert eller hermegås?

Nå sitter jeg her og tenker på hvordan jeg skal skrive hva vi har lært denne timen. Vi har begynt med verbal kommunikasjon . Vår første oppgave var at 9 stykker av oss fikk tildelt ulike roller. Mari og jeg skulle være de elvene i klassen som ikke følger med og driver med alt mulig annet, mens ingeborg, Karoline og Sara fikk rollen som spydige elever som er nedtrykkende og frekke mot lærer og medelver. Shirin og Lotte var de elevene som var "smarte" ,gjentok det læreren hadde fortalt på en litt annerledes måte. Ingunn og Ingrid hadde rollen som observatører. Når resten av klassen kom tilbake til klasserommet startet showet! Jeg kunne se at klassen reagerte på de verbale kommunikasjonen hver av oss viste. Jeg merket også at de ble usikre , forbauset og forstyret. Som var en veldig morsom måte å utforske verbal kommunikasjon.

Det er ikke naturlig for oss nordmenn og kunne ulike "skarre -" og "harkelyder", og det kan være vanskelig for oss å lære i fremmedspråkstimer, men vi kan si at vi alle har hatt det i oss. Alle mennesker blir født med samme grunnlag for de ulike språkene og alle "harkelydene" ville falt naturlig for oss, men når vi vokser opp med et språket vil fremmed lydene bli fjerne for oss.

Vi pratet også om hvordan man kan si en setning, f.eks: " Få en is " .Denne setningen kan bli tolket på flere ulike måter. Jeg ville for eksempel tolket dette som litt frekt og ikke særlig respektfullt mens andre kanskje ikke hadde tenkt så mye over hvordan denne personen hadde utalt seg verbalt. Jeg syntes det er helt normalt og putte på "kan" ordet som vil forandre hele setningen til en mer uskyldig og spørrende setning.

Timen i dag var spennende. Morsomt og lære på en "aktiv" måte : )

Et bein i to ulike kulturer

I dette blogginnlegget vil jeg ta for meg hvordan det kan være for en person å ha ett bein i to forskjellige kulturer.



Jeg vil snakke om hvordan det for eksempel kan være å vokse opp i norge som muslim.
En hver dag kan være en utfordring for en muslim som har vokst opp eller bosatt seg i Norge. En ung jente som har en familie med veldig sterk tro til sin religion, men går selv på skole med et stort flertall av norske ungdommer. Jenta vil kanskje få et stort press og rettningslinjer hun SKAL følge i familiens øyne, mens hun også blir påvirket av den norske kulturen og blant annet venners uvitende tanker, og meninger om hennes kultur.


Hun blir presset til å bruke hijab eller burka av sine foreldre. Selv om hun egntlig bare vil være en helt vanelig norsk jente slik som venninene sine. Hun vil slippe å gjemme bort kroppen sin i et laken og heller kle seg likt som jenter på sin egen alder.

Et annet synspunkt kan være at jenta vil selv har mulighet til å ta de valgene hun selv har lyst til å ta. Hun har tilatelse til å kle seg slik hun selv vil, men kulturforskjellene kan fortsatt være en utfordring på andre måter.

East is East





I filmen "East is East" handler om en familie som bor i Englad. Moren er engelsk mens faren er pakistansk. Faren vil oppdra ungene innen for den pakistanske kultur. Han omskjærer sønnen, tar med ungene i moske og gifter dem bort uten dems tillatelse. Faren har også en sterk menning om å følge rettningslinjene innefor religionen. Dette fører til at ungene lever i en bindestreksidentitet. I muslimsk religion er det ikke lov å spise svin, noe ungdommene gjør når faren ikke er hjemme. De skjuler dette for å ikke skuffe han. Den ene av de pakistanske guttene har en engelsk kjæreste. Bestefaren til jenta er noe man kaller etnosentrisk som betyr at han setter sin religion i midten. Ser på sin egen religion som målestokk. Han liker ikke at barnebarnet sitt er sammen med en pakistansk gutt. Gutten skjuler også dette forholdet for faren, for han vil ikke at sønnen sin skal være sammen med en engelsk jente.

Ungdommene derimot er kulturrelativistisk, fordi de er åpne og forstålsesfulle oven for den andre kultur.

Forskjeller er bedere enn likheter.