Jeg har valgt en reklamefilm som jeg vil analysere. En aktuell problemstilling jeg vil bruke er:
Hvordan reklamefilmen fanger mottakeren og hvordan reklamen får solgt budskapet sitt.
Jeg har skal ta for meg hvordan reklamefilmen setter fokus på Pathos, etos eller kairos. Jeg vil også sette hovedfokus på retorikk. Dette blir i hovedsak en retorisk analyse.
Et forslag til reklamefilm
http://www.youtube.com/watch?v=9pTxycr9N90
http://www.youtube.com/watch?v=70mFcFNDEPs&feature=related
fredag 21. januar 2011
onsdag 2. juni 2010
Avslutning
Jeg skal arrangere en avslutning for foreldre og elever fra en klasse. I denne klassen er det elever med forskjellig kulturellbakgrunn. I denne sammenhengen er det viktig å ta hensyn og reflektere over hvordan man skal tilrettelegge avslutningen. Vi kan trekke inn beskrivende kulturbegrep og dynamisk kulturbegrep. Beskrivende kulturbegrep er å beskrive menneskelige aktiviteter eller livsformer ved å bruke minst mulig fordommer. Dynamisk kulturbegrep går ut på at man ikke kan sette mennesker i forskjellige båser. Vi kan ikke forklare mennesker ut i fra geografiske områder. Det kan være nyttig å ha dynamisk- og beskrivende kulturbegrep i bakhodet.
Man må selfølgelig ta hensyn til kulturforskjellene, samtidig som man må beholde den norske kulturen. De foreldrene og elevene som har en annen kulturellbakgrunn må ta hensyn til at de er en del av den norske kulturen og må deretter tilrette seg etter den, men det er viktig å ungå å være etnosentrisk - altså å sette sin egen kultur i hovedfokus og sette sin kultur som målestokk i møte med andre kulturer. I klassen er det fem pakistanske elever. Hovedreligionen i pakistan er Islam. Da er det en fordel å ha kunnskap om Islam som religion. Innenfor Islam er det spesiell mat som man ikke skal spise. Et eksempel er svinekjøtt.Når jeg tar utgangspunkt i hvordan mat jeg vil servere er det viktig at de pakistanske også kan spise maten. Vi kan servere mat som er greit å spise for de pakistanske og norske elevene. Hvis vi hadde servert svin til hele klassen utenom de fem pakistankse elevene som hadde fått en matrett bare lagd til dem , ville det forsterket kulturforsskjellene. Et godt alternativ ville ha vært et stort utvalg av mat der elver og forldre selv tar den maten de vil og kan spise.
Interkulturell kompetanse er avgjørende for å ha forstålse for en annen kultur. Interkulturell kompetanse er å kunne kommunisere i ulike situasjoner mellom mennesker med forskjellig kulturell bakgrunn.
Underholdning kan være framføring av noen sanger eller skuespill som elevene har jobbet med. Vi kan også arranger noen leker som store og små kan delta på.
Ved underholdningen brukes det ikke - verbal kommunikasjon og verbal kommunikasjon. Ved skuespillet vil elvene utrykke seg med kroppsspråk og ved verbal kommunikasjon. De pakistanske foreldrene kan fort misforstå eller ha fordommer til den norske kulturen. Fordommer er å forhåndsdømme en gruppe mennesker og man har da tanker om hvordan en selv mener en gruppe mennesker er uten konkrete fakta. Dette kan selfølgelig vendes motsatt, ved at de norske foreldrene har fordommer til de pakistanske. Hvis de pakistanske foreldrene ikke har et godt norsk ordforråd kan det bli vanskelig å forstå den verbale kommunikasjonen, fordi de ikke har noe å koble de norske ordene til. Det kan også oppstå misforståelser ( misforståelse oppstår når mottaker forstår kobilng , men kobler feil) ved den ikke- verbale kommunikasjonen, fordi de pakistanske foreldrene kan tolke kroppsspråket annerledes ut fra egne erfaringer, som kan være oppvekst og andre påvirkningskilder. Alle enkelt individer har forskjellig kulturfilter gjennom sine egne filter tolker man ytringer forskjellig ut i fra egne erfaringer.
Avslutningen vil bli vellyket og hyggelig for alle parter ved god interkulturell kommunikasjon og hvis alle prøver å ungå et etnosetrisk syn. Det er viktig å ikke se på en annen kultur som feil og selv ha evnen til å tilpasse seg.
Man må selfølgelig ta hensyn til kulturforskjellene, samtidig som man må beholde den norske kulturen. De foreldrene og elevene som har en annen kulturellbakgrunn må ta hensyn til at de er en del av den norske kulturen og må deretter tilrette seg etter den, men det er viktig å ungå å være etnosentrisk - altså å sette sin egen kultur i hovedfokus og sette sin kultur som målestokk i møte med andre kulturer. I klassen er det fem pakistanske elever. Hovedreligionen i pakistan er Islam. Da er det en fordel å ha kunnskap om Islam som religion. Innenfor Islam er det spesiell mat som man ikke skal spise. Et eksempel er svinekjøtt.Når jeg tar utgangspunkt i hvordan mat jeg vil servere er det viktig at de pakistanske også kan spise maten. Vi kan servere mat som er greit å spise for de pakistanske og norske elevene. Hvis vi hadde servert svin til hele klassen utenom de fem pakistankse elevene som hadde fått en matrett bare lagd til dem , ville det forsterket kulturforsskjellene. Et godt alternativ ville ha vært et stort utvalg av mat der elver og forldre selv tar den maten de vil og kan spise.
Interkulturell kompetanse er avgjørende for å ha forstålse for en annen kultur. Interkulturell kompetanse er å kunne kommunisere i ulike situasjoner mellom mennesker med forskjellig kulturell bakgrunn.
Underholdning kan være framføring av noen sanger eller skuespill som elevene har jobbet med. Vi kan også arranger noen leker som store og små kan delta på.
Ved underholdningen brukes det ikke - verbal kommunikasjon og verbal kommunikasjon. Ved skuespillet vil elvene utrykke seg med kroppsspråk og ved verbal kommunikasjon. De pakistanske foreldrene kan fort misforstå eller ha fordommer til den norske kulturen. Fordommer er å forhåndsdømme en gruppe mennesker og man har da tanker om hvordan en selv mener en gruppe mennesker er uten konkrete fakta. Dette kan selfølgelig vendes motsatt, ved at de norske foreldrene har fordommer til de pakistanske. Hvis de pakistanske foreldrene ikke har et godt norsk ordforråd kan det bli vanskelig å forstå den verbale kommunikasjonen, fordi de ikke har noe å koble de norske ordene til. Det kan også oppstå misforståelser ( misforståelse oppstår når mottaker forstår kobilng , men kobler feil) ved den ikke- verbale kommunikasjonen, fordi de pakistanske foreldrene kan tolke kroppsspråket annerledes ut fra egne erfaringer, som kan være oppvekst og andre påvirkningskilder. Alle enkelt individer har forskjellig kulturfilter gjennom sine egne filter tolker man ytringer forskjellig ut i fra egne erfaringer.
Avslutningen vil bli vellyket og hyggelig for alle parter ved god interkulturell kommunikasjon og hvis alle prøver å ungå et etnosetrisk syn. Det er viktig å ikke se på en annen kultur som feil og selv ha evnen til å tilpasse seg.
søndag 11. april 2010
Fahrenheit 911
Michael Moores sitt budskap med filmen er å stille et kritisk spørsmål til det amerikasnke systemet og spesielt til George W. Bush. Ved denne dokumentarfilmen viser Moores de negative handlingen Bush utførte mens han var president og til krigen mot terrorisme. Filmen Framstiller Bush som en passiv sidespiller i flere viktige situasjoner.Der han heller drar på ferie enn å ordne opp i de store problemen. Bush blir framstilt som en person som er ute etter makt og penger framfor et trygt land. Klippingen i filmen er med på å understreke dette. Vi ser for eksempel at Bush spiller golf.
Musikken i filmen er med på og gi oss et dårlig inntrykk av Bush. Musikken som blir tatt i bruk når bush er i bildet er "komisk" musikk.
Moores spiller spesielt på våre følelser når vi møter en familie som har mistet et familiemedlem. Vi får også se klipp fra utenfor World Trade Center. Der vi ser reaksjonene til mennskene som opplevde angrepet på nært hold. Moores prøver å være fornuftig og bevise det han mener med klipp. Moores fokuserer mye på sammarbeidet mellom Bush familien og Saudi - Arabiske foretningsmenn. Vi får derfor et inntrykk av at Bush har skylda for angrepet. I filmen brukes de tre apellformene- etos, patos og logos. Etos- filmen spiller på avsenderens( Michael Moore) troverdighet. Patos -filmen spiller på mottakerens følelser. Logos- filmen spiller på mottakerens fornuft til saken.
Michael moores prøver å framstille filmen som en dukumentar, men det er lite troverdig at filmen er 100% dukumentar film. siden det stadig er klipping og vi får ingen konkrekt utalse fra Bush.
Musikken i filmen er med på og gi oss et dårlig inntrykk av Bush. Musikken som blir tatt i bruk når bush er i bildet er "komisk" musikk.
Moores spiller spesielt på våre følelser når vi møter en familie som har mistet et familiemedlem. Vi får også se klipp fra utenfor World Trade Center. Der vi ser reaksjonene til mennskene som opplevde angrepet på nært hold. Moores prøver å være fornuftig og bevise det han mener med klipp. Moores fokuserer mye på sammarbeidet mellom Bush familien og Saudi - Arabiske foretningsmenn. Vi får derfor et inntrykk av at Bush har skylda for angrepet. I filmen brukes de tre apellformene- etos, patos og logos. Etos- filmen spiller på avsenderens( Michael Moore) troverdighet. Patos -filmen spiller på mottakerens følelser. Logos- filmen spiller på mottakerens fornuft til saken.
Michael moores prøver å framstille filmen som en dukumentar, men det er lite troverdig at filmen er 100% dukumentar film. siden det stadig er klipping og vi får ingen konkrekt utalse fra Bush.
onsdag 3. mars 2010
Teksten jeg har valgt å analysere er " Niels Klim og den underjordiske reise". Denne teksten handler om en teologistudent som går opp til fjellene for å foreta undersøkelser i huler. Han detter ned i et hul i jorda og faller ned til et nytt samfunn. Han kommer til forskjellige land med andre skikker, som han selv prøver å forandre. Dette fører til at han blir utvist.
Ut fra den Historisk - Biografisk metode der det er forfatterens tanker, meninger og hans tilknytting til samfunnet som er satt i bruk. Forfatteren Ludvig Holberg er jo en forfatter fra opplysningstiden, der fornuften stod i fokus. Han skriver om et samfunn der menn blir undertrykket av kvinner. Dette er omvendt av hvordan samfunnet har vært og som vi også kan finne i dag. Holberg kan derfor prøve å få mennsker til å åpne øynene for hvordan kvinner blir undertrykt. Dette kan tolkes som en kamp for likestilling.
I leser - respons er det mottakerens tolkning som teller. Hvordan mottakeren vil forstå teksten og dens mening. Mottakeren kan tolke teksten som en "kamp for likestilling" men dett vil bli avhengig av flere faktorer. Som sosial klasse, bakgrunn, kjønn alder og lignende. Teksten vil tolkes forskjellig fra person til person.
Nyhistorisk metode er hvordan samfunnet blir trekt inn teksten og påvirker den. Teksten er overnaturlig og den retter seg derfor mot samfunnet på denne tiden , siden mange var overtroiske. I teksten finner vi også bruk av ironi og humor. Teksten gjennspeiler seg også i samfunnet siden han viser at samfunnet undertrykker kvinnen, men i en idirekte form ved å sette mannen i denne possisjonen. Mange ville kanskje tolke dette som humor, siden de mener kvinnen ikke var sterk nok til å stå i "mannens possisjon" og derfor kanskje ikke forstå en mulig baktanke.
Nykritisk metode er rett og slett og lese teksten slik den er skrevet og konsentrere seg om selve teksten.
Han skriver teksten som en type dagbok og skriver i jeg- form. Teksten bruker ironi og komedie.
Ut fra den Historisk - Biografisk metode der det er forfatterens tanker, meninger og hans tilknytting til samfunnet som er satt i bruk. Forfatteren Ludvig Holberg er jo en forfatter fra opplysningstiden, der fornuften stod i fokus. Han skriver om et samfunn der menn blir undertrykket av kvinner. Dette er omvendt av hvordan samfunnet har vært og som vi også kan finne i dag. Holberg kan derfor prøve å få mennsker til å åpne øynene for hvordan kvinner blir undertrykt. Dette kan tolkes som en kamp for likestilling.
I leser - respons er det mottakerens tolkning som teller. Hvordan mottakeren vil forstå teksten og dens mening. Mottakeren kan tolke teksten som en "kamp for likestilling" men dett vil bli avhengig av flere faktorer. Som sosial klasse, bakgrunn, kjønn alder og lignende. Teksten vil tolkes forskjellig fra person til person.
Nyhistorisk metode er hvordan samfunnet blir trekt inn teksten og påvirker den. Teksten er overnaturlig og den retter seg derfor mot samfunnet på denne tiden , siden mange var overtroiske. I teksten finner vi også bruk av ironi og humor. Teksten gjennspeiler seg også i samfunnet siden han viser at samfunnet undertrykker kvinnen, men i en idirekte form ved å sette mannen i denne possisjonen. Mange ville kanskje tolke dette som humor, siden de mener kvinnen ikke var sterk nok til å stå i "mannens possisjon" og derfor kanskje ikke forstå en mulig baktanke.
Nykritisk metode er rett og slett og lese teksten slik den er skrevet og konsentrere seg om selve teksten.
Han skriver teksten som en type dagbok og skriver i jeg- form. Teksten bruker ironi og komedie.
mandag 15. februar 2010
GoAnimat !
De siste timene har vi drevet med tekst og samfunn. Vi fikk en oppgave der vi skulle reklamere for Hamar som studieby. Mari og jeg valgte å bruke programet GoAnimate. Her er sluttresultatet.
GoAnimate.com: kommunikajson og kultur by hotgirl92
Like it? Create your own at GoAnimate.com. It's free and fun!
Forrige time Så vi på filmen "Evig solskinn i et plettfritt sinn". Dette var en veldig spesiell film. Filmen bruker virkemidler som Kairos , fordi den bruker tid og sted til hjelp, for at vi skal forstå hva som skjer i ulike situasjoner.
Filmen starter inmediares og hopper en del fra fortid til fremtid. Filmen går i hovedsak ut på å få visket ut en del av hukomelsen til hovedpersonene. De kjemper senere får å unngå at dette skal skje, slik at de skal kunne huske hverandre.
Teksten utfordrer oss til å tenke. Den bryter også sin sjanger. I forhold til en romantisk komedie der man kan flyte igjennom uten å måtte koble situasjonene, man kan forvente hva som kommer til å skje. Vi må derfor være åpne for noe nytt siden filmen hopper mye fram og tilbake i fortid og fremtid. Vi aksepterer mer overnaturlige krefter senere i filmen siden filmen starter slik den gjør. Jeg har også sett mange overnaturlige filmer. Noe som gjør at jeg aksepterer filmen og ikke blir overasket med bruddet på realiteten.
Vi har også lært om sampling. Sampling er når man klipper noe inn fra en annen tekst. Dette innebærer at man kopierer en del fra en allerede eksisterende sang. Det kan for eksempel bli lånt melodi fra en annen låt, refreng eller deler fra teksten. Her er et eksempel på sampling.
I denne musikkvideoen brukes melodien fra orginal sangen " Every breath you take". Budskapet i tekstene er det samme i begge sangene.
Vi har også pratet om ulike typer kontekster. Kontekst er sammensatt av språkelig og ikke - språkelig elementer, og skaper kommunikasjon. Kontekst virker inn på hvordan vi tolker hendelser. Situasjonkontekst er rolle og situasjon i fokus. Kulturell kontekst er tekst som er rettet mot forskjellige kulturer. Vi har for eksempel aviser som retter seg mot forskjellige kulturellegrupper, et eksempel er avisen "Vårt Land" som har en kristen profil.
Tekst kan være så mye. De siste ukene har jeg fått en ny tilknyttning til ordet og ny forståelse på hvor stort begrepet tekst faktisk er.
GoAnimate.com: kommunikajson og kultur by hotgirl92
Like it? Create your own at GoAnimate.com. It's free and fun!
Forrige time Så vi på filmen "Evig solskinn i et plettfritt sinn". Dette var en veldig spesiell film. Filmen bruker virkemidler som Kairos , fordi den bruker tid og sted til hjelp, for at vi skal forstå hva som skjer i ulike situasjoner.
Filmen starter inmediares og hopper en del fra fortid til fremtid. Filmen går i hovedsak ut på å få visket ut en del av hukomelsen til hovedpersonene. De kjemper senere får å unngå at dette skal skje, slik at de skal kunne huske hverandre.
Teksten utfordrer oss til å tenke. Den bryter også sin sjanger. I forhold til en romantisk komedie der man kan flyte igjennom uten å måtte koble situasjonene, man kan forvente hva som kommer til å skje. Vi må derfor være åpne for noe nytt siden filmen hopper mye fram og tilbake i fortid og fremtid. Vi aksepterer mer overnaturlige krefter senere i filmen siden filmen starter slik den gjør. Jeg har også sett mange overnaturlige filmer. Noe som gjør at jeg aksepterer filmen og ikke blir overasket med bruddet på realiteten.
Vi har også lært om sampling. Sampling er når man klipper noe inn fra en annen tekst. Dette innebærer at man kopierer en del fra en allerede eksisterende sang. Det kan for eksempel bli lånt melodi fra en annen låt, refreng eller deler fra teksten. Her er et eksempel på sampling.
I denne musikkvideoen brukes melodien fra orginal sangen " Every breath you take". Budskapet i tekstene er det samme i begge sangene.
Vi har også pratet om ulike typer kontekster. Kontekst er sammensatt av språkelig og ikke - språkelig elementer, og skaper kommunikasjon. Kontekst virker inn på hvordan vi tolker hendelser. Situasjonkontekst er rolle og situasjon i fokus. Kulturell kontekst er tekst som er rettet mot forskjellige kulturer. Vi har for eksempel aviser som retter seg mot forskjellige kulturellegrupper, et eksempel er avisen "Vårt Land" som har en kristen profil.
Tekst kan være så mye. De siste ukene har jeg fått en ny tilknyttning til ordet og ny forståelse på hvor stort begrepet tekst faktisk er.
fredag 15. januar 2010
Alexander Rybak
Vi fikk i oppgave å finne et litt seriøst klipp. Vi har valgt et klipp fra skaveland der alexander Rybak er med.
Begreper som vi skal kommentere er :
1. Emotiv funksjon- Fokus på avsender
2. Konativ - fokus på mottaker
3. Refernsiell / informativ- fokus på kontekst
4. Metaspråkelig -Fokus på koden
5. Faktisk - fokus kontakt / formidling
6. Poetisk - fokus på språk
I klippet finner Refernsiell / informativ og faktisk funksjoner. Refernsiell/ informativ ser i når de stadig prater om Alexander sin sangkarriere Faktisk funksjon kommer inn når deltageren søker kontakt og prøver å utvikle samtaler. Dette ser vi når deltagerene tar seg pauser i samtalen . Det ender med at en annen deltager skyter inn en ny kommentar eller deltagelse fra skavalan.
Skrevet av Mari og Maria
Begreper som vi skal kommentere er :
1. Emotiv funksjon- Fokus på avsender
2. Konativ - fokus på mottaker
3. Refernsiell / informativ- fokus på kontekst
4. Metaspråkelig -Fokus på koden
5. Faktisk - fokus kontakt / formidling
6. Poetisk - fokus på språk
I klippet finner Refernsiell / informativ og faktisk funksjoner. Refernsiell/ informativ ser i når de stadig prater om Alexander sin sangkarriere Faktisk funksjon kommer inn når deltageren søker kontakt og prøver å utvikle samtaler. Dette ser vi når deltagerene tar seg pauser i samtalen . Det ender med at en annen deltager skyter inn en ny kommentar eller deltagelse fra skavalan.
Skrevet av Mari og Maria
mandag 21. desember 2009
Upassende oppførsel i kirka
Nå er det siste kultur og kommunikasjons time og jeg er absolutt i julestemning. Vi har fått en oppgave å se på tre youtube klipp. Deretter velge ett og se på ulik ikke- verbale kommunikasjon som vises i dette klippet.
Hvis vi ser på kroppsbevegelser i dette klippet kan vi tydelig se at Mr . Beans kroppsbevegelser er veldig upassende i kirka. Han kommer først for sent til gudstjensten og har heller ikke med seg salmebok.
Vi ser også at han ikke er oppmesrksom på resten av samlingen. Når sangen er ferdig og de skal sitte ned står fortsatt Mr.bean og er klar for å synge. I flere situasjoner ser det ut som Mr.bean kjeder seg. Dette vises ved at han ser opp i taket. Vi kan også se at han er utålmodig fordi han ikke klarer å ha hendene rolig. Mot slutten av klippet holder han på å sovne. Vi ser også at Mr. Bean faller sakte mot mannen ved siden av. Noe som vi ser han får reaksjoner på. Deretter faller han ned mot gulvet før han våkner, spretter opp og tar ett kveletak rundt sidemannen. Klippet avsluttes med at Mr. Bean holder øyelokkene oppe med fingrene. Han prøver og holde seg våken , men det ser mere ut som en slags grimase.
Hvis vi ser på kroppsbevegelser i dette klippet kan vi tydelig se at Mr . Beans kroppsbevegelser er veldig upassende i kirka. Han kommer først for sent til gudstjensten og har heller ikke med seg salmebok.
Vi ser også at han ikke er oppmesrksom på resten av samlingen. Når sangen er ferdig og de skal sitte ned står fortsatt Mr.bean og er klar for å synge. I flere situasjoner ser det ut som Mr.bean kjeder seg. Dette vises ved at han ser opp i taket. Vi kan også se at han er utålmodig fordi han ikke klarer å ha hendene rolig. Mot slutten av klippet holder han på å sovne. Vi ser også at Mr. Bean faller sakte mot mannen ved siden av. Noe som vi ser han får reaksjoner på. Deretter faller han ned mot gulvet før han våkner, spretter opp og tar ett kveletak rundt sidemannen. Klippet avsluttes med at Mr. Bean holder øyelokkene oppe med fingrene. Han prøver og holde seg våken , men det ser mere ut som en slags grimase.
fredag 11. desember 2009
ikke- verbal kommunikasjon
I dag har vi hatt et lite eksperiment. Vi fikk i oppgave å se på reaksjoner på overaskende sinnstemning. Vi gikk bort venner som satt rundt et bord. Vi var veldig engasjerte om et tema og følelsessymptomer. Reaskjonen dems var at de ble forvirret og ikke riktig forstod situasjonen. På en annen venninne var vi uintereserte om et tema. Det oppstod en regulator, som oftest er svakt bevisst, og hun svarte med et spørrende utrykk. Hun forstod ikke hvorfor vi ikke var mer egasjerte.
Vi lærte også om de fem tegnklassene som er :
- emblemer : detter er tegn som de som lever i samme kulturkrets vil forstå på samme måte. (feks. Nikke)
- Illustratorer : Dette er etterlignet tegn som brukes for å illustrere det som blir sakt. ( Feks : L som viser til looser )
- Regulatorer
- Følelsessymptomer
- Berørere
Sammarbeid : Lotte, Shirin og Maria
Vi lærte også om de fem tegnklassene som er :
- emblemer : detter er tegn som de som lever i samme kulturkrets vil forstå på samme måte. (feks. Nikke)
- Illustratorer : Dette er etterlignet tegn som brukes for å illustrere det som blir sakt. ( Feks : L som viser til looser )
- Regulatorer
- Følelsessymptomer
- Berørere
Sammarbeid : Lotte, Shirin og Maria
torsdag 19. november 2009
Matkultur
Mat knytter mennesker i sammen og er en egen opplevelse.
Ulike land har en matrett som representerer landet. Hvis vi ser på gresk kultur. vil mange av oss knytte det til gresksalat. Det er mye turister på besøk i greske land. Mange turister vil føle seg knyttet til gresksalat og mange vil bringe salten med hjem til egen kultur.
fredag 6. november 2009
Jeg er ikke sint, Jeg er bare veldig, veldig skuffet.
Jeg var superklar for den nye oppgaven og var bestemt på hvilken reklamefilm jeg ville bruke. Jeg søkte lenge på google og youtube, men kunne ikke finne ob’s tampong reklame. Holdt nesten på å gi opp da en liten fugl hvisket meg i øre: ” Det er libresse IKKE Ob! ” men når jeg først fant videoen var den ikke på youtube, men på hjemmesiden til libresse. Da måtte jeg begynne å lete etter en ny video. Endte i hvertfall opp med reklamefilmen Miljøagentene.
Miljøagentene bruker virkemidler som for eksempel at foreldrerollen er byttet ut med barnerollen. Her kan vi si at spillereglene brytes ved at barnet tar voksenrollen. Et eksempel på det er at i filmen er det jenta som blir skuffet over faren, når han hadde tenk å hive en gammel pc, i en vanelig søppelkasse.
I forhold til turtaking begynner gutten å fortelle om hva faren har gjort. Jenta svarer med et spørrende ”ja” og ser bort på faren. I forventning av et godt svar. Barnene i foreldrerollene snakker rolig. Jenta avslutter med setningen: ”jeg er ikke sint, jeg er bare veldig, veldig skuffet”. Denne setningen er søt og gir reklamefilmen sin egen sjarm .
mandag 2. november 2009
02.11.10
kapittelet som vi driver med nå, altså verbal kommunikasjon inneholder flere ulike emner. I dag tok vi opp blant annet slæng og i forhold til det så vi på et kutt av en amerikansk tv-serie. Her ble ordene ofte dratt sammen, forkortet, eller forandret.
Vi snakket også om turtaking. Et spørsmål er da når du skal ta din tur i samtalen?
Tonefall har en viktig betydning for når man skal forstå at en setning er et spørsmål, men stillhet kan også være tegn på forventning av et svar.
Vi snakket også om turtaking. Et spørsmål er da når du skal ta din tur i samtalen?
Tonefall har en viktig betydning for når man skal forstå at en setning er et spørsmål, men stillhet kan også være tegn på forventning av et svar.
fredag 30. oktober 2009
Spydig, ikke interessert eller hermegås?
Nå sitter jeg her og tenker på hvordan jeg skal skrive hva vi har lært denne timen. Vi har begynt med verbal kommunikasjon . Vår første oppgave var at 9 stykker av oss fikk tildelt ulike roller. Mari og jeg skulle være de elvene i klassen som ikke følger med og driver med alt mulig annet, mens ingeborg, Karoline og Sara fikk rollen som spydige elever som er nedtrykkende og frekke mot lærer og medelver. Shirin og Lotte var de elevene som var "smarte" ,gjentok det læreren hadde fortalt på en litt annerledes måte. Ingunn og Ingrid hadde rollen som observatører. Når resten av klassen kom tilbake til klasserommet startet showet! Jeg kunne se at klassen reagerte på de verbale kommunikasjonen hver av oss viste. Jeg merket også at de ble usikre , forbauset og forstyret. Som var en veldig morsom måte å utforske verbal kommunikasjon.
Det er ikke naturlig for oss nordmenn og kunne ulike "skarre -" og "harkelyder", og det kan være vanskelig for oss å lære i fremmedspråkstimer, men vi kan si at vi alle har hatt det i oss. Alle mennesker blir født med samme grunnlag for de ulike språkene og alle "harkelydene" ville falt naturlig for oss, men når vi vokser opp med et språket vil fremmed lydene bli fjerne for oss.
Vi pratet også om hvordan man kan si en setning, f.eks: " Få en is " .Denne setningen kan bli tolket på flere ulike måter. Jeg ville for eksempel tolket dette som litt frekt og ikke særlig respektfullt mens andre kanskje ikke hadde tenkt så mye over hvordan denne personen hadde utalt seg verbalt. Jeg syntes det er helt normalt og putte på "kan" ordet som vil forandre hele setningen til en mer uskyldig og spørrende setning.
Timen i dag var spennende. Morsomt og lære på en "aktiv" måte : )
Det er ikke naturlig for oss nordmenn og kunne ulike "skarre -" og "harkelyder", og det kan være vanskelig for oss å lære i fremmedspråkstimer, men vi kan si at vi alle har hatt det i oss. Alle mennesker blir født med samme grunnlag for de ulike språkene og alle "harkelydene" ville falt naturlig for oss, men når vi vokser opp med et språket vil fremmed lydene bli fjerne for oss.
Vi pratet også om hvordan man kan si en setning, f.eks: " Få en is " .Denne setningen kan bli tolket på flere ulike måter. Jeg ville for eksempel tolket dette som litt frekt og ikke særlig respektfullt mens andre kanskje ikke hadde tenkt så mye over hvordan denne personen hadde utalt seg verbalt. Jeg syntes det er helt normalt og putte på "kan" ordet som vil forandre hele setningen til en mer uskyldig og spørrende setning.
Timen i dag var spennende. Morsomt og lære på en "aktiv" måte : )
onsdag 14. oktober 2009
Et bein i to ulike kulturer
I dette blogginnlegget vil jeg ta for meg hvordan det kan være for en person å ha ett bein i to forskjellige kulturer.
Jeg vil snakke om hvordan det for eksempel kan være å vokse opp i norge som muslim.
En hver dag kan være en utfordring for en muslim som har vokst opp eller bosatt seg i Norge. En ung jente som har en familie med veldig sterk tro til sin religion, men går selv på skole med et stort flertall av norske ungdommer. Jenta vil kanskje få et stort press og rettningslinjer hun SKAL følge i familiens øyne, mens hun også blir påvirket av den norske kulturen og blant annet venners uvitende tanker, og meninger om hennes kultur.
Hun blir presset til å bruke hijab eller burka av sine foreldre. Selv om hun egntlig bare vil være en helt vanelig norsk jente slik som venninene sine. Hun vil slippe å gjemme bort kroppen sin i et laken og heller kle seg likt som jenter på sin egen alder.
Et annet synspunkt kan være at jenta vil selv har mulighet til å ta de valgene hun selv har lyst til å ta. Hun har tilatelse til å kle seg slik hun selv vil, men kulturforskjellene kan fortsatt være en utfordring på andre måter.
I filmen "East is East" handler om en familie som bor i Englad. Moren er engelsk mens faren er pakistansk. Faren vil oppdra ungene innen for den pakistanske kultur. Han omskjærer sønnen, tar med ungene i moske og gifter dem bort uten dems tillatelse. Faren har også en sterk menning om å følge rettningslinjene innefor religionen. Dette fører til at ungene lever i en bindestreksidentitet. I muslimsk religion er det ikke lov å spise svin, noe ungdommene gjør når faren ikke er hjemme. De skjuler dette for å ikke skuffe han. Den ene av de pakistanske guttene har en engelsk kjæreste. Bestefaren til jenta er noe man kaller etnosentrisk som betyr at han setter sin religion i midten. Ser på sin egen religion som målestokk. Han liker ikke at barnebarnet sitt er sammen med en pakistansk gutt. Gutten skjuler også dette forholdet for faren, for han vil ikke at sønnen sin skal være sammen med en engelsk jente.
Ungdommene derimot er kulturrelativistisk, fordi de er åpne og forstålsesfulle oven for den andre kultur.
Forskjeller er bedere enn likheter.
Jeg vil snakke om hvordan det for eksempel kan være å vokse opp i norge som muslim.
En hver dag kan være en utfordring for en muslim som har vokst opp eller bosatt seg i Norge. En ung jente som har en familie med veldig sterk tro til sin religion, men går selv på skole med et stort flertall av norske ungdommer. Jenta vil kanskje få et stort press og rettningslinjer hun SKAL følge i familiens øyne, mens hun også blir påvirket av den norske kulturen og blant annet venners uvitende tanker, og meninger om hennes kultur.
Hun blir presset til å bruke hijab eller burka av sine foreldre. Selv om hun egntlig bare vil være en helt vanelig norsk jente slik som venninene sine. Hun vil slippe å gjemme bort kroppen sin i et laken og heller kle seg likt som jenter på sin egen alder.
Et annet synspunkt kan være at jenta vil selv har mulighet til å ta de valgene hun selv har lyst til å ta. Hun har tilatelse til å kle seg slik hun selv vil, men kulturforskjellene kan fortsatt være en utfordring på andre måter.
East is East
I filmen "East is East" handler om en familie som bor i Englad. Moren er engelsk mens faren er pakistansk. Faren vil oppdra ungene innen for den pakistanske kultur. Han omskjærer sønnen, tar med ungene i moske og gifter dem bort uten dems tillatelse. Faren har også en sterk menning om å følge rettningslinjene innefor religionen. Dette fører til at ungene lever i en bindestreksidentitet. I muslimsk religion er det ikke lov å spise svin, noe ungdommene gjør når faren ikke er hjemme. De skjuler dette for å ikke skuffe han. Den ene av de pakistanske guttene har en engelsk kjæreste. Bestefaren til jenta er noe man kaller etnosentrisk som betyr at han setter sin religion i midten. Ser på sin egen religion som målestokk. Han liker ikke at barnebarnet sitt er sammen med en pakistansk gutt. Gutten skjuler også dette forholdet for faren, for han vil ikke at sønnen sin skal være sammen med en engelsk jente.
Ungdommene derimot er kulturrelativistisk, fordi de er åpne og forstålsesfulle oven for den andre kultur.
Forskjeller er bedere enn likheter.
tirsdag 8. september 2009
Kultur
Ordet kultur kommer fra det latinske ordet colere eller cultura og har flere betydninger som "dyrke"eller "bearbeide". Ordet blir gjerne forbindet med menneskers handlinger i samfunnet. I hovedsak vil handlingene ha noe med Kunst, litteratur eller religion. Som er en felles interesse for samfunnet vårt.Kultur i ulike land kan være veldig forskjellig, men kulturen er heller ikke helt lik innen for et land. Det er også ulik kultur i forskjellige folkegrupper og organisasjoner. Dette kommer av menneskers ulike erfaringer og kunnskap.
Norsk kultur kan oppsummeres gjennom tidene i sagn, folkeventyr, folkemusikk og dialketer. Mye av det vi vill kalle typisk norsk stammer fra nasjonalromantikken på 1800-tallet og mange ville nok sakt at typisk norsk ville være bunad, kjøttkaker og fårikål eller skiturer.
I de siste hundre år har det skjedd en globalisering som har ført til at norges kultur har farandret seg. Landet vårt har i stor grad blitt påvirket av medier og i høyeste grad USA. Et spørsmål vil være hvilke tradisjoner har vi klarte å holde fast ved ? og hvilke tradisjoner har blitt byttet ut ? Mye innefor musikk , norsk ordforhåd og mat har utviklet seg .Kulturen har forandret seg i møte mellom det som kommer hjemmefra, og det som kommer utenfra. Mange vil foretrekk sanger som har røtter i norsk kultur, men ungdomen og mange i den kommende genrasjon vil nok foretrekke amrikanske låter. Mange engelske ord har blitt tatt inn i det norsk ordforhådet og bruks ubevist som en del av språket.
Hvis man ser inn i et norskt hjem i dag er det ikke mye som tyder på at DETTE er et norskt hjem. Denne familien vil kanskje kose seg en fredagskveld med pizza og en amrikansk realityserier. Du vil oftest ikke finne den "typiske" norskemiddagen.
Norge har blitt et land som har blitt inspirert av andre land og blandt annet fått smaker fra hele verden over. Selvom landet har utviklet seg og mistet en del av kulturen har vi holdt gått fast ved interessen for naturen.
Kilder:
http://www.opplevgodenorge.no/ogn-natur/norsk_kultur.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Kultur
Abonner på:
Innlegg (Atom)