Spydig, ikke interessert eller hermegås?

Nå sitter jeg her og tenker på hvordan jeg skal skrive hva vi har lært denne timen. Vi har begynt med verbal kommunikasjon . Vår første oppgave var at 9 stykker av oss fikk tildelt ulike roller. Mari og jeg skulle være de elvene i klassen som ikke følger med og driver med alt mulig annet, mens ingeborg, Karoline og Sara fikk rollen som spydige elever som er nedtrykkende og frekke mot lærer og medelver. Shirin og Lotte var de elevene som var "smarte" ,gjentok det læreren hadde fortalt på en litt annerledes måte. Ingunn og Ingrid hadde rollen som observatører. Når resten av klassen kom tilbake til klasserommet startet showet! Jeg kunne se at klassen reagerte på de verbale kommunikasjonen hver av oss viste. Jeg merket også at de ble usikre , forbauset og forstyret. Som var en veldig morsom måte å utforske verbal kommunikasjon.

Det er ikke naturlig for oss nordmenn og kunne ulike "skarre -" og "harkelyder", og det kan være vanskelig for oss å lære i fremmedspråkstimer, men vi kan si at vi alle har hatt det i oss. Alle mennesker blir født med samme grunnlag for de ulike språkene og alle "harkelydene" ville falt naturlig for oss, men når vi vokser opp med et språket vil fremmed lydene bli fjerne for oss.

Vi pratet også om hvordan man kan si en setning, f.eks: " Få en is " .Denne setningen kan bli tolket på flere ulike måter. Jeg ville for eksempel tolket dette som litt frekt og ikke særlig respektfullt mens andre kanskje ikke hadde tenkt så mye over hvordan denne personen hadde utalt seg verbalt. Jeg syntes det er helt normalt og putte på "kan" ordet som vil forandre hele setningen til en mer uskyldig og spørrende setning.

Timen i dag var spennende. Morsomt og lære på en "aktiv" måte : )

Et bein i to ulike kulturer

I dette blogginnlegget vil jeg ta for meg hvordan det kan være for en person å ha ett bein i to forskjellige kulturer.



Jeg vil snakke om hvordan det for eksempel kan være å vokse opp i norge som muslim.
En hver dag kan være en utfordring for en muslim som har vokst opp eller bosatt seg i Norge. En ung jente som har en familie med veldig sterk tro til sin religion, men går selv på skole med et stort flertall av norske ungdommer. Jenta vil kanskje få et stort press og rettningslinjer hun SKAL følge i familiens øyne, mens hun også blir påvirket av den norske kulturen og blant annet venners uvitende tanker, og meninger om hennes kultur.


Hun blir presset til å bruke hijab eller burka av sine foreldre. Selv om hun egntlig bare vil være en helt vanelig norsk jente slik som venninene sine. Hun vil slippe å gjemme bort kroppen sin i et laken og heller kle seg likt som jenter på sin egen alder.

Et annet synspunkt kan være at jenta vil selv har mulighet til å ta de valgene hun selv har lyst til å ta. Hun har tilatelse til å kle seg slik hun selv vil, men kulturforskjellene kan fortsatt være en utfordring på andre måter.

East is East





I filmen "East is East" handler om en familie som bor i Englad. Moren er engelsk mens faren er pakistansk. Faren vil oppdra ungene innen for den pakistanske kultur. Han omskjærer sønnen, tar med ungene i moske og gifter dem bort uten dems tillatelse. Faren har også en sterk menning om å følge rettningslinjene innefor religionen. Dette fører til at ungene lever i en bindestreksidentitet. I muslimsk religion er det ikke lov å spise svin, noe ungdommene gjør når faren ikke er hjemme. De skjuler dette for å ikke skuffe han. Den ene av de pakistanske guttene har en engelsk kjæreste. Bestefaren til jenta er noe man kaller etnosentrisk som betyr at han setter sin religion i midten. Ser på sin egen religion som målestokk. Han liker ikke at barnebarnet sitt er sammen med en pakistansk gutt. Gutten skjuler også dette forholdet for faren, for han vil ikke at sønnen sin skal være sammen med en engelsk jente.

Ungdommene derimot er kulturrelativistisk, fordi de er åpne og forstålsesfulle oven for den andre kultur.

Forskjeller er bedere enn likheter.